Reverse logistics og sirkulær økonomi i Europa: gjøre returer om til ressurser

Netthandelen vokser raskt, og miljøreglene blir stadig strengere. Det gjør reverse logistics til en viktig del av planleggingen for både vareeiere og transportører. Reverse logistics handler om å hente inn returvarer og brukt emballasje, sortere dem og føre dem tilbake inn i verdikjeden i stedet for at de blir avfall. For å bidra til EUs klima- og bærekraftsmål må logistikkaktører integrere returstrømmer i strategier for sirkulær økonomi. Denne artikkelen gir en oversikt over regelverket og skisserer konkrete tiltak.

Hvorfor reverse logistics er viktig

Returvarer og produkter ved slutten av livssyklusen blir ikke lenger bare sett på som en kostnad. De blir i økende grad sett på som ressurser som kan repareres, oppgraderes eller materialgjenvinnes. Det europeiske miljøbyrået beskriver hvordan EU er i ferd med å gå bort fra en lineær modell, der produkter kastes etter én bruk, og over til en sirkulær økonomi med fokus på gjenbruk, reparasjon og resirkulering. Når materialer brukes lenger og tas i bruk som råstoff til nye produkter, reduseres både avfallsmengde og miljøpåvirkning.

Samtidig går utviklingen sakte. I 2022 kom bare rundt 11,5 % av materialene som ble brukt i EU, fra resirkulerte kilder, og å doble denne andelen innen 2030 blir krevende. Andelen avfall som går til deponi, har likevel sunket fra 23 % til 16 % mellom 2010 og 2020, noe som viser at mer blir utnyttet. Reverse logistics bidrar til å lukke sirkelen ved å hente inn produkter og emballasje og gjøre dem klare til gjenbruk eller materialgjenvinning i stedet for å sende dem til forbrenning eller deponi.

EU-forordningen om emballasje og emballasjeavfall (PPWR)

Den nye EU-forordningen om emballasje og emballasjeavfall (PPWR), som trådte i kraft 11. februar 2025, setter strenge mål for resirkulering og gjenbruk. Alle emballasjer på EU-markedet skal være resirkulerbare innen 2030, andelen resirkulert plast skal øke, og bruken av jomfruelige råvarer skal ned. Forordningen begrenser bruken av engangsemballasje og krever at take-away-aktører lar kunder bruke egne gjenbrukbare beholdere uten ekstra gebyr. Emballasje står for rundt 40 % av plastforbruket i EU og halvparten av marint plastavfall, og i 2022 genererte hver innbygger i gjennomsnitt 186,5 kilo emballasjeavfall.

For logistikkledere betyr PPWR større ansvar for å etablere effektive returordninger for emballasje og for å velge behandlingsanlegg som oppfyller regelverket. Systemer for gjenbruksemballasje og emballasjedesign som gjør sortering og resirkulering enklere, blir sentrale elementer i logistikkstrategien.

Å designe nettverk for reverse logistics

Når bedrifter bygger opp nettverk for reverse logistics, kan de blant annet fokusere på følgende tiltak:

1. Analysere returstrømmer: kartlegg produktgrupper med høye returandeler, som elektronikk og tekstiler, og vurder hva som kan repareres, oppgraderes eller resirkuleres.
2. Bruke innleveringspunkter og pakkeautomater: konsolidere returer via hentesteder, pakkeautomater eller butikker for å senke innsamlingskostnadene og gjøre retur enklere for sluttkundene.
3. Integrere fram- og returtransport: kombinere leveringer og hentinger på samme rute der det lar seg gjøre, slik at antall tomkilometer går ned. Ruteoptimalisering gjør det enklere å koordinere begge strømmer.
4. Samarbeide med verksteder og gjenvinningsbedrifter: inngå avtaler med sertifiserte partnere som kan vurdere, reparere, oppgradere og resirkulere returvarer, basert på gode data om returens tilstand.
5. Ta i bruk gjenbruksemballasje: investere i robuste transportemballasjer, for eksempel sammenleggbare kasser, som kan returneres, vaskes og brukes på nytt, noe som både reduserer avfall og gir bedre beskyttelse av godset.

Sirkulære strategier i logistikk

Reverse logistics bør inngå i en bredere strategi for sirkulær økonomi i logistikkbransjen, med blant annet følgende byggesteiner:

• Design for demontering: utvikle produkter og emballasje slik at de lett kan tas fra hverandre og sorteres i rene materialstrømmer for reparasjon eller resirkulering.
• Delte ressurser: dele lagerkapasitet, bynære terminaler og transportkapasitet med andre aktører for å øke utnyttelsesgraden og redusere tomgang i systemet.
• Data og sporing: innføre sporingssystemer, som avanserte strekkoder, RFID eller digitale plattformer, for å følge gjenbruksemballasje og andre lastbærere gjennom flere omløp.
• Involvere forbrukere: oppmuntre kunder til å returnere produkter gjennom pantordninger, rabatter eller tilbakekjøpsprogrammer, og synliggjøre miljøgevinsten av å delta.
• Oppfølging og rapportering: følge med på nøkkeltall som returgrad, gjenbruksgrad og resirkuleringsgrad for å oppfylle rapporteringskrav og identifisere forbedringsmuligheter.

Konklusjon

Reverse logistics er en grunnstein i den sirkulære økonomien. Ved å implementere PPWR og tilpasse driften til EUs mål for sirkularitet kan europeiske transportører og vareeiere gjøre returstrømmer om fra en ren kostnad til en kilde til verdi. Integrasjon av returtransport i eksisterende nettverk, investeringer i gjenbruksemballasje og tett samarbeid på tvers av verdikjeden vil hjelpe bedrifter med å nå bærekraftsmålene og håndtere økt press fra kunder og myndigheter.

Kilder