Automatisering og robotikk i europeiske lagre: trender, gevinster og implementeringstips

I europeiske lagre merkes kombinasjonen av strammere arbeidsmarked, nye krav til leveringstid og et økende antall plukkordre. For mange logistikksjefer fremstår automatisering og robotikk som en naturlig del av svaret. Automatiske lagersystemer, sorteringsanlegg og flåter av mobile roboter kan redusere manuelle, repeterende operasjoner og gi bedre kontroll på kapasitet. Samtidig er prosjektene kostbare og krevende å gjennomføre. Denne artikkelen oppsummerer aktuelle markedsdata og gir noen anbefalinger for selskaper som vurderer å automatisere lagrene sine.

Markedstrender og adopsjon

Ifølge International Federation of Robotics økte salget av profesjonelle serviceroboter globalt med 30 % i 2023. Av over 205 000 registrerte roboter ble 33 918 installert i Europa, mens Asia-Stillehavsregionen stod for størstedelen av volumet. Mer enn halvparten av robotene ble levert til transport- og logistikkapplikasjoner, med en vekst på 35 % i denne kategorien. IFR fremhever at mangel på arbeidskraft er en sentral driver og at Europa er base for omtrent 44 % av verdens produsenter av serviceroboter.

En global McKinsey-undersøkelse viser at aktører innen logistikk og fulfilment forventer at automatisering vil stå for 30 % eller mer av deres kapitalinvesteringer de neste fem årene. Særlig detaljhandel og produsenter av forbrukervarer planlegger betydelige satsinger, fulgt av mat- og drikkevareindustrien. Blant de viktigste bruksområdene er materialhåndtering, palletering, plukk, sortering og kvalitetskontroll. Samtidig peker respondentene på høye investeringskostnader og manglende intern erfaring som sentrale barrierer for raskere innføring.

Fordeler for europeiske lagre

Riktig utformet kan automatisering bidra til å løse flere utfordringer i europeiske lagre, spesielt der tilgangen på lagerareal og arbeidskraft er begrenset. Blant fordelene som ofte trekkes fram, er:

• Økt produktivitet og throughput: automatiske lagersystemer, transportbånd og mobile roboter reduserer unødvendige forflytninger og gjør det mulig å håndtere flere ordrelinjer per time og per kvadratmeter lagerflate.
• Mindre avhengighet av manuell arbeidskraft: i markeder med knapphet på lagerarbeidere og truckførere kan robotikk avlaste de mest repeterende og fysisk krevende oppgavene og gjøre bemanningsplanlegging mer forutsigbar over tid.
• Bedre kvalitet og sikkerhet: standardiserte, automatiserte prosesser reduserer plukkfeil, skader på varer og risiko for arbeidsulykker knyttet til manuell håndtering og trucktrafikk i trange ganger.
• Effektivt arealbruk: kompakte, høye lagersystemer gjør det mulig å lagre mer på samme areal – en viktig faktor i europeiske regioner med høye eiendomspriser og begrensede utbyggingsmuligheter.
• Økt innsikt i drift: automatiseringsløsninger samler detaljerte data om lagerbeholdning, ordrestatus og flaskehalser og gir bedre grunnlag for beslutninger om kapasitet, skiftplaner og investeringer.

Utfordringer og risikomomenter

Automatisering innebærer også risiko, og det er viktig å ha et bevisst forhold til disse før man går i gang med et prosjekt. Noen typiske fallgruver som bør vurderes nøye, er:

• Store investeringskostnader: automatiserte lagersystemer krever betydelig kapital; dersom volumer eller kontrakter endrer seg raskt, kan tilbakebetalingstiden bli lengre enn planlagt, og fleksibiliteten i løsningen kan bli satt på prøve.
• Kompleks systemintegrasjon: nye løsninger må fungere sammen med eksisterende WMS-, TMS- og ERP-systemer; svak eller ufullstendig integrasjon kan resultere i manuelle prosesser og datainkonsistens som spiser opp gevinsten fra automatisering.
• Leverandøravhengighet: enkelte løsninger er sterkt proprietære, noe som kan gjøre det vanskelig å bytte leverandør senere; derfor er det viktig å vurdere leverandørens soliditet, supportapparat og videre produktplaner før man låser seg til en plattform.
• Organisatoriske endringer: automatisering endrer arbeidsprosesser og kompetansebehov. Uten en gjennomtenkt plan for endringsledelse, opplæring og kommunikasjon kan motstand i organisasjonen forsinke prosjektet og redusere den reelle gevinsten.

Anbefalinger for implementering

• Sett tydelige mål: avklar om hovedmålet er å øke kapasiteten, redusere kostnad per ordre, forbedre servicegrad, styrke sikkerheten eller redusere avhengigheten av manuell arbeidskraft – eller en kombinasjon av disse.
• Optimaliser eksisterende prosesser først: kartlegg og standardiser manuelle prosesser, rydd i stamdata og identifiser hvor de reelle flaskehalsene ligger før du investerer i ny teknologi.
• Start smått og skalér: test løsninger i begrenset omfang – for eksempel en automatisk plukkesone eller en mindre AMR-flåte – og bygg videre på det som fungerer, i stedet for å ombygge hele lageret i én omgang.
• Se på total eierkostnad: inkluder serviceavtaler, reservedeler, programvare, energi, opplæring og mulige driftsavbrudd i regnestykket – ikke bare investeringskostnaden for utstyret.
• Involver lagermiljøet: bruk erfaringene til skiftledere, truckførere og plukkere når løsningen designes; deres innspill er avgjørende for en praktisk og sikker løsning og for aksept i organisasjonen.
• Planlegg for beredskap: sørg for at det finnes planer for hvordan kritiske prosesser kan opprettholdes i en periode med manuell drift ved systemfeil, strømbrudd eller andre uforutsette hendelser.

Konklusjon

Automatisering og robotikk blir stadig viktigere verktøy for å bygge konkurransekraft i europeisk logistikk. Når prosjekter styres med klare mål, gode data og fokus på integrasjon og endringsledelse, kan de styrke både produktivitet, sikkerhet og leveringskvalitet. En trinnvis tilnærming med piloter, læring underveis og tett samarbeid med teknologipartnere og ansatte, gir beste grunnlag for å bygge lagre som tåler både vekst og usikkerhet i årene som kommer.

Kilder